Artikkelside

Nynorskordboka

skile 2

skila

verb
kløyvd infinitiv: -a
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å skilaå skileskilarskilahar skilaskil!skila!skile!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
skila + substantivskila + substantivden/det skila + substantivskila + substantivskilande

Opphav

norrønt skila; av skil (1

Tyding og bruk

  1. kjenne, sjå tydeleg;
    Døme
    • eg skilar ikkje vegen
  2. ordne sakene sine;
    gje lovnad om noko i eit testament;
    Døme
    • skile garden til sonen
  3. ha full verdi
    Døme
    • båten er dyr, men skilar for det